Hypno / Hypnose

Hva er Hypnose?

Hypno = En kraftfull metode hvor vi henvender oss direkte til ditt ubevisste sinn, for å påvirke tankemønstre som skaper problemer/utfordringer for deg.
Det er en dyp avslappende teknikk med muntlig veiledning og bevisstgjøring. 
Hypnose kan sammenliknes med at man befinner seg i en behagelig tilstand, dyp søvn, eller hvor man dagdrømmer. 
Vårt ubevisste sinn husker, hører og ser alt. Og ved å henvise oss til "kjernen", kan vi oppnå et samarbeid mellom vårt bevisste sinn (bl.a. fornuft og viljestyrke) og vårt ubevisste sinn (bl.a. følelser og gammel programmering) som kan gi positive resultater.

Det eneste jeg har mistet ved hypno, er uønskede vaner, bekymringer, stress og blokkeringer, som hindret meg å ha det bra i hverdagen! 

​

Hva kan Hypno hjelpe for:

Hypno har blitt brukt ved en rekke ulike diagnoser, tilstander, plager og problemer, som:

– Søvnmestring
– Stressmestring
– Sinnemestring
– Prestasjonsmestring
– I forbindelse med fødsel – fødselshypnose
– Ulike typer tvangstanker og dertil oppførsel
– ME, utmattelse
– Måloppnåelse
– Mental trening
– Allergi som er mentalt forankret
– Negative tankemønstre
– Utsettelsesstrategier
– Sengevæting
– Overdreven bekymring
– Søtsug
– Røyk- og snusavvenning
– PTSD – posttraumatisk stresssyndrom
– og annet

​

Historien om metoden:

Hypnose kommer fra gresk hypnos, søvn. Denne teknikken er blant annet kjent fra psykoterapi. Metoden brukes ved ulike tilstander, som kan hjelpe for alvorlige tilstander, smerter, anspenthet, psykosomatiske lidelser og fobier. Lettere former for hypnose brukes i forbindelse med røykavvenning, slanking mv.

Hypnose har de senere år fått en utvidet betydning, som i tillegg til den mer tradisjonelle forståelse av hypnose, brukes om avspenning og avslapping og ”naturlig tilstand” eller ”meditativ tilstand”, som man selv kan komme inn i. Man bruker også begrepet selvhypnose.

Nyere og lettere former for hypnose kaller gjerne hypnoterapi. I dette kan elementer fra metoder kjent fra energipsykologi inngå, som for eksempel NLP, EFT, EMDR.

Hypnose kan også hjelpe ved sykdom, problemer og plager, (men man har også sett TV-programmer hvor hypnose benyttes som underholdning. Hypnotiserte personer blitt bedt om å gjøre ulike, merkverdige ting, som de kanskje ikke selv er klar over i sin transetilstand, og som skal være morsomt å se på for publikum. Om dette burde kalles hypnose eller massesuggesjon diskuteres??.

​

Hva skjer hos Søstrene Løvoll?:

Hypno kan brukes som et verktøy i forbindelse med et større og mer langvarig problem, eller det kan hjelpe for et eksakt problem. Klient settes i en transelignende tilstand, gjerne ved at en fagperson snakker og veileder på en bestemt og rolig måte. Det er trygt og godt.

I denne tilstanden, som sammenlignes med søvn eller en dyp meditativ tilstand, skal man få kontakt med det underbevisste sinn, og dermed få tilgang til ressurser som gjør det mulig å endre på uvaner og uønskede tilstander.

​

Antall timer:

Hvor mange timer man behøver, avhenger av hvor omfattende problemet er, hvor lenge tilstanden og-/eller plagen har eksistert.
Videre utvikling kan avtales med fagperson.

​

Bivirkninger:

Det er ingen kjente bivirkninger ved metoden, men bearbeiding av traumer kan gi følelsesmessig sterke reaksjoner.

​

Historikk:

Å drive med hypnose var inntil oktober 2015 forbudt for alle andre enn leger og psykologer (tannleger), i henhold til Straffelovens paragraf 364 fra 1902:

«Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som anvender noget Middel eller nogen Fremgangsmaade, hvorved en anden med sit Samtykke hensættes i hypnotisk Tilstand eller i Afmagt, Bevidstløshed eller lignende Tilstande.
Denne bestemmelse er ikke til hinder for, at en læge eller en psykolog benytter hensettelse i sådan tilstand i videnskabelige øiemed eller ved sygebehandling.»

Loven var gjennom en årrekke ”en slumrende lov”, ettersom den var foreslått endret og den nye straffeloven var under revisjon. Ifølge Justisdepartementet lovavdeling, var Straffelovens paragraf 364 gyldig inntil ny lov var på plass, men i begynnelsen av 2000-tallet var det usikkerhet om hvilke lover og regler som skulle gjelde og det pågikk en debatt rundt kvalitetskontroll og faglige rammer for hypnose og hypnoterapi i Norge.

Men hypnose og endring av bevissthetstilstand har som metode vært brukt gjennom årtusener verden over, eksempelvis i ulike ritualer, ofte innen religiøse rammer, sjamanisme osv.

Opphavsmannen til hypnose, som vi kjenner den i dag, er Franz Anton Mesmer (1734-1815), som systematisk forsket på teknikk. Men det var den skotske legen James Braid (1795-1860) som introduserte begrepet hypnose. Han forklarte hypnose som en sterk konsentrert oppmerksomhet og en innsnevring av bevissthet.

På 1800-tallet er Frankrike kjent for forskning på feltet. Den kjente psykoanalytikeren Sigmund Freud (1856-1939) ble kjent med metoden under studieopphold i Frankrike og brukte brukte hypnose i en periode, særlig i forbindelse med frykt, eller ”hysteri”, som det het.

Senere har hypnose blitt brukt og utviklet i både tysk, amerikansk og engelsk tradisjon. På 1950-tallet ble hypnose tatt inn i både britisk og amerikansk medisin. I 1977 kom hypnose inn i studiet for psykologer i Norge. I dag kan man kjenne igjen essensen i teknikker som er utviklet på bakgrunn av hypnose, som autogen trening, NLP, EFT, EMDR mv.
Pr. 2018 ser man også en tendens til utvidet bruk blant helesperosnell, da hypnose inngår i Funksjonell medisin.

​

Forsiktighetsregler:

En undervisningstime i hypnose kan være en sårbar tilstand for pasienten, og det kan avdekkes følelsesmessige ting, som man ikke var klar over. I dette feltet kan man lett bli overrumplet, og det kan være en fordel å ha en fagperson med erfaring.

– Oppsøk kvalifisert fagperson.
– Ta kontakt med din fagperson ved behov etter en time.
– Ta kontakt med lege ved vedvarende plager.

Forskning:

Erfaring og en rekke studier tilsier at metoden kan være til hjelp. Imidlertid finnes det foreløpig ikke dokumentasjon som bekrefter effekt.

I Sverige er det blant annet forsket på bruk av hypnose/ hypnoterapi i behandling av irritabel tarm IBS (Sahlgrenska akademin, 2012): «Implementation of gut-directed hypnotherapy for irritable bowel syndrome in clinical practice».

Lov og rettigheter:

– Lov om alternativ behandling er gjeldende:
Lov om alternativ behandling ved sykdom

– Offentlig helsepersonell som utøver behandling, er underlagt
Lov om Helsepersonell mv. (Helsepersonelloven)

Hypnosebehandler, hypnoterapeut er ikke en beskyttet tittel. Forøvrig er det organisasjoner/forbund nasjonalt og internasjonalt som utøvere kan være medlem av. Disse kan ha egne lover og regler vedrørende klient- pasientbehandling og etikk.

Behandlere som ikke er autorisert helsepersonell kan være registrert i Brønnøysundregistrene som alternativ behandler og oppfyller visse kriterier, som fagkrav og VEKS-fag (Vitenskap, Etikk, Kommunikasjon og Samfunnslære), samt forsikring.

På behandleren sin profilside, kommer det frem om den enkelte står registrert i offenlige registre, samt annen relevant bakgrunnsinformasjon.

​

Utdanning:

De som arbeider med hypnose og hypnoterapi har ulik bakgrunn. Det kan være helsepersonell – psykolog, psykoanalytiker, med spesialkompetanse. Andre har kortere kurs eller utdanning, enten som tilleggsutdanning eller som eneste bakgrunn.

Det finnes ulike kurs/utdannelser i hypnose og hypnoterapi, tilpasset forskjellige formål og pasientgrupper.

Vi har tatt vår utdanning ved Hypnose Akademiet i Oslo.